Jeg er en kvinne på 46 år. Fra 20 års alderen har jeg hatt spenninger og smerter i nakken og hodet og etter siste graviditet i 1989 økte problemene. Jeg ble søvnløs og energien var i bunn. Jeg ble sakte bedre og etter Feldenkreitz- trening siste halvåret 1999 var jeg betydelig bedre. Jeg var begynt skole og kunne se frem i livet. Jeg fikk en nakkesleng-skade november 1999 pga. av en bilulykke, og siden var livet en ubeskrivelig smerte. Jeg hadde sterk hodepine, problem med balansen og kunne ikke lese eller se på TV. Jeg klarte heller ikke lyder og lys. Energien var helt i bunn igjen. Jeg prøvde ulike behandlinger inklusive et rehabiliteringsopphold på Skogli på 6 uker i 2000. Jeg fikk behandling på mine bein, men ikke på nakken min. Etter roen i denne tiden opplevde jeg en viss allmenn langtidseffekt. Jeg prøvde senere ulike behandlingsformer uten merkbar bedring. Jeg prøvde qi gong, men dette førte til en forverring etter hver behandling på et par uker. Men jeg hadde allikevel tro på det.
Jeg dro til helsesenteret på Mesnali i begynnelsen av september -04 på en ukes behandlingsopphold. Jeg lærte også Transcendental Meditasjon. Mannen min måtte følge med fra Sørlandet, men jeg kunne reise hjem alene. Jeg var veldig trett da jeg kom hjem og hadde store smerter i hodet og nakken. Jeg gjennomgikk også en del følelsesmessige prosesser. Jeg fikk veldig god oppfølgning av helsesenterets lege som forklarte at dette var naturlige normaliseringsprosesser som følge av behandlingen. Etter da begynte jeg å kjenne mer energi og jeg kunne gå alene uten støtte. Nattesøvnen er litt bedre, men langt fra god. Smertene i hodet og nakken er mindre intense – det går nu an å leve. Det med meditasjonen er noe helt fantastisk. Livet kjennes mye annerledes enn før Mesnali. Det er nå også så mye lettere for mannen min. Han behøver ikke å være så mye rundt meg som tidligere. Folk i mine omgivelser forteller meg at jeg ser mye bedre ut.
14.11.04
07.12.04
Jeg opplever økt energi. Tidligere hadde jeg bruk for en ukes hvile etter å ha passet barnebarnet mitt pga ekstrem dårlig energi og smerter i hodet og nakken. Nå er jeg mer sliten enn vanlig den neste dagen, men dagen derpå er jeg som vanlig igjen. Generelt passer jeg på å ikke overanstrenge meg. Høsten har alltid vært en vanskelig for meg, men dette året har det ikke vært noe problem. Før jeg dro til Mesnali opplevde jeg varierende grader av depresjon og angst, og dette var nok så voldsomt rett før jeg dro. Jeg måtte av og til bruke sobril. Etter oppholdet har jeg vært psykisk stabil og har ikke brukt sobril.
21.10.06
Jeg har det bra. Energien rekker til det mest vanlige som skal gjøres huset. Jeg passer barnebarn uten å bli helt utslått. Nakken er fortsatt et stort problem, men nå lever jeg bedre med disse smertene når jeg tar smertestillende. Jeg har nå også så tilpass mye overskudd at jeg føler meg glad – og dette opplever jeg som det viktigste og noe meget stort. Jeg kvitter meg med bekymringer underveis og det psykiske er mer stabilt. Når jeg ser tilbake var det ikke noe liv før jeg dro på helsesenteret. Det var mye å glede seg over, men jeg orket bare ikke. Jeg har nå 60% av den best tenkelige energi. Jeg mediterer fortsatt to ganger daglig og jeg tar ayurvediske urteprodukter.
Anonym
