Jeg er en kvinne på 42 år og fikk diagnosen utbrenthet for 2,5 år siden. Jeg har alltid vært et typisk ja-menneske og jeg engasjerte meg i alt uten å vurdere mine egne grenser. Jeg har tre barn på rad og arrangerte alt med fritidsinteresser og var i tillegg i kommunalpolitikk. Jeg hadde tatt en økonomiutdanning med toppkarakterer og drev med salg av eiendommer. Jeg fikk etter hvert problemer med helsen og til slutt fungerte ingenting. Jeg kunne ligge hele dagen i sengen uten å få krefter. Selv om jeg ikke følte meg deprimert fikk jeg medisin mot depresjon og dette angrer jeg på. Jeg ble ennå verre med kroppssmerter, kvalme, svimmelhet og jeg la på meg ni kg. Jeg mistet livsgnisten motsatt det jeg ble forespeilet av min fastlege. Jeg fikk en tre måneders sykmelding og denne tiden opplevde jeg som grusom, da jeg aldri før hadde vært sykmeldt. Da jeg kom tilbake til jobben ventet mye som ikke var gjort. Jeg greidde ikke arbeidsbelastningene og jeg måtte si opp jobben min mars i fjor. Jeg fikk en annen jobb innen omsorgssektoren mai måned og dette stortrives jeg meg samtidig at jeg har startet en ny utdanning innen denne sektoren.
Før jeg kom til Mesnali var jeg veldig ustabil - nedstemt i perioder og oppstemt til andre tider. Energien var dårlig – noen dager følte jeg at jeg ikke engang kunne ta støvsugeren. Jeg leste om helsesenteret i en avis og etter en samtale med legen på stedet besluttet jeg meg til å prøve et opphold i begynnelsen av august måned. Jeg håpet naturligvis på gode resultatet, men disse har overgått enhver form for forventninger. Jeg er nå langt mer balansert, jeg opplever en fantastisk ro i mitt indre og jeg takler livet på en helt ny måte. Da jeg kom hjem fra helsesenteret hadde jeg enormt med energi. Nå håndterer jeg mine resurser på en langt mer balansert måte. Det er noe helt utrolig – det er som om å ha fått et nytt liv. Jeg er så dypt takknemlig og jeg ønsker at mange andre skulle få lov å oppleve dette.
Bryne, 01.10.05
26.02.06
Jeg har det fortsatt meget bra.
Ingunn xGrayston.
